søndag 19. september 2010

noen tanker på en søndagskveld =)

Det å studere kan i blant være veldig motiverende eller det motsatte. Jeg får som oftest mye ut av å lese faglitteratur dersom jeg finner det interessant og praksisnært. Dersom jeg klarer å refkletere over det jeg leser og det som sies på forelesningene, og samtidig forstå dette/se det i andre sammenhenger - DA opplever jeg at jeg har fått ny/utvidet kunnskap. Andre ganger kan faglitteraturen være veldig tung å fordøye. Samtidig er det altfor mye å lese til hver forelesning slik at man ikke får tid til å "forstå" det man leser. Dersom det i tillegg blir lite vasiasjon i læringssituasjonene ( bare forelesning, lese på egenhånd), kan man lett bli demotivert til tider. Jeg har delte meninger om hvordan førskolelærerutdanningen er lagt opp. Jeg har absolutt fått mye ut av de årene jeg har gått til nå, men har savnet en større vektlegging av å knytte teori og praksis tettere sammen. Likevel har selvfølgelig den fagkunnskapen jeg nå sitter inne med gjort meg mer bevisst og reflektert over egne handlinger. På en annen side opplever jeg at det å være så passiv i læringssituasjoner ikke er den optimale måten for meg til å tilegne meg ny kunnskap på. Ettersom jeg nå går siste året sier lærerne gjentatte ganger: "dere går jo siste året nå og er blitt profesjonelle på dette med observasjon...blabla". Når jeg hører dette spør jeg meg selv om jeg føler dette utsagnet stemmer. Svaret er nei! Ja vi har lest mye teori, ja vi har fått prøvd oss LITT på dette i praksis, men NEI jeg kan ihvertfall ikke si at jeg er ekspert på dette. Når lærere kommer med slike utsagn blir jeg litt stresset. Slik de fremstiller det får det meg til å føle at jeg absolutt ikke kan leve opp til forventningene som møter meg der ute. Nå er det også sånn at det å jobbe i barnehagen krever så mye mer enn å være "eksperter" på det teoretiske plan. Personligheten en har og hvordan man jobber i praksis har like mye å si, mener nå jeg. Heldigvis er jeg også klar over at man ALDRI blir utlært og derfor kan jeg ikke alt når jeg begynner å jobbe. Akkurat nå savner jeg nok bare litt mer variasjon i studiet, at det oftere er forelesninger som jeg sitter igjen med en følelse av at "dette gav meg noe". Kanskje det ikke hadde vært dumt om utdanningen var noe mer praktisk??

tirsdag 27. juli 2010

Fiskefestivalen 2010 "Alle gode ting er tre??"

Jeg må atter en gang starte et blogginnlegg med å bekrefte at jeg virkelig er en dårlig blogger. Det kommer nok av at jeg egentlig bare har blogget av rent tidsfordriv eller i forbindelse med reisefeber. Men for en liten stund siden lovte jeg Gerd-Marie at jeg skulle blogge litt igjen isteden for å bare legge ut masse bilder på facebook. Jeg kan absolutt gjøre et forsøk! Det er lenge siden jeg skrev her nå og en update blir nok alt for langt og kjedelig lesestoff. Men jeg må jo fortelle om sommerens høydepunkt, nemlig FISKEFESTIVALEN 2010:


Det har seg sånn at jeg og Siri, min gode venninne og samboer, har en ganske ny tradisjon om å reise inn på fiskefestivalen på Sjernarøy hver sommer. I år skulle bli vår tredje gang og Siri hadde som i fjor og året før varmet opp et år i forveien for å bevise at pokalen bare tilhørte the one and only - "pokalsiri!". For de som ikke kjenner til det vant nemlig Siri en "liten" pokal det første året vi var inne. Først et krus for størst lyr og deretter en vandrepokal for størst fisk. Siri hadde selvfølgelig reist inn til fiskefestivalen med en innstilling om at bare hun kunne vinne, men da var hun ikke klar over pokalens størrelse akkurat. Den var perfekt som obevaringsplass for isbiter og kalde pokaløl noen dager etterpå. Ja, Siri har hatt pokalgliset siden den gang. Men etter å hatt pokalen i ett år begynte hun faktisk å bli litt lei av den der den tok så mye plass. Nå er det sånn at man må vinne pokalen to ganger for å få den. Men Siri vant dessverre ikke det andre året. Det var dårlig med fisk på oss alle sammen i fjor. Derfor brukte vi unnskyldningen "alle gode ting er tre". Altså bedre lykke neste år...TRODDE VI =)


(Bilder fra fiskefestivalen 2008)











*Fiskefestivalen 2009*


Ikke den beste fangsten, men frisk luft og en god dusj regn fikk vi!!



Etter å ha gledet oss et helt år til å reise inn igjen til fiskefestivalen 2010, så det først ut som ventingen skulle bli forjeves. Jeg hadde så vidt råd til å reise inn. Men av en eller annen merkelig grunn hadde jeg plutselig vunnet 2500 kr i lotto uten å vite det. Flaksen var endelig på min side..for en liten stund ihvertfall.
Dessverre hjalp det lite at Siri hadde bestemt seg for å vinne og allerede hadde tatt seieren på forskudd. Spesielt ikke når jeg klarte å ødelegge alt etter å ha fått den første fisken om bord. Vi hadde akkurat kommet til fiskeplassen Jørgen mente kunne være "plassen å få pokalfisken" og det virket jo lovende når jeg fikk den første fisken. Fiskestangen min er ganske lang og jeg måtte derfor trekke stangen lenger bak i båten for å kunne ta av fisken fra der jeg satt. Da jeg hadde fått av lyren hadde jeg fortsatt den ene hånden der fremme ved sluken. Alt skjedde så fort og jeg forstår egentlig ikke helt hvordan det skjedde, men stangen min skle plutselig i full fart bakover og kroken gikk rett inn i fingeren. Der satt den godt. Men jeg var mest opptatt av at Siri måtte fortsette å fiske. Da Jørgen så fingeren min var det visst ikke snakk om å bli der lenger. Den satt langt inne i fingeren. Siri måtte ringe legebåten og Jørgen kjørte i sneglefart tilbake til land for at ikke kroken skulle bevege seg for mye inne i fingeren. Det var ikke akkurat godt..Jeg trøstet meg med at det kan skje den beste, men jeg var fortvilet over at fiskekonkurransen var over før den så vidt hadde begynt. Ikke nok med det...Jørgen og Siri måtte absolutt bli med og vente på legebåten isteden for å dra ut for å fiske mer. Jeg prøvde å forklare at det bare var en ynkelig liten finger og at jeg klarte meg utmerket. Men det nyttet lite. Det var jo selvfølgelig veldig koselig gjort av dem å sitte å vente med meg da. Gode venner stiller opp! hehe. Legen satt fire sprøyter med bedøvelse og måtte få kroken helt gjennom slik at han kunne kutte av spissen, før han dro den ut igjen den veien den først kom inn. Selv med fire sprøyter bedøvelse kjente jeg det veldig godt for å si det sånn. Det var bare å bite tennene sammen og bli ferdig med det. Så bar det fort ut på sjøen igjen. Vi rakk noen kast, men ingen pokalfisk i sikte. Jeg fikk en akkar (blekkspurt) på kroken faktisk og syntes det ble en morsom avslutning på den dårlige fiskingen vår denne gangen. Stakkars pokalsiri...hun må vente enda ett år før pokalen kanskje er hennes igjen. Alle gode ting er nok ikke alltid tre selvom vi likevel hadde en konge helg. Gode folk, humor, god mat,bryggedans, konsert, fint vær og fisking i mange timer på søndagen, solbrente tryner, årets beste fiskemiddag og kortspill veier jo opp en litt dårlig fiskekonkurranse. Jeg gleder meg allerede til neste år!! At jeg ikke fikk pokal for størst TOSK i år kan jeg ikke forstå da men ;)



















lørdag 19. desember 2009


Jeg og nala ønsker alle en god natt:)

tirsdag 15. desember 2009


Er det en ting jeg ikke forstår poenget med så er det busser som slipper av alle i hundvåg krossen og sier at bussen ikke går videre. Men likevel kjører bussen til byen uten folk. Så da står vi alle her og venter. Nå rekker jeg nok ikke å hente kjolen min. Men det kommer vel en buss som kjører oss til byen snart;)hehe

torsdag 1. oktober 2009

Tanker på sengekanten


Noen ting i livet kan vi ikke styre dessverre og en av de tingene er helsa. For noen år siden slet jeg jo mye med sykdom pga dårlig imunforsvar etter kyssesyka. Men selvom det var flere tøffe år så gikk jeg sterkere ut av det enn jeg kom inn. Derfor har jeg stor tro på både ned og oppturer i livet. For hvordan skal man få en opptur uten å først gå gjenom en liten nedtur? Og hvordan ellers kan man bli sterkere dersom man aldri møter litt motstand? Nei det har absolutt kommet mye bra ut av de tøffe periodene også:) de fleste har nok noe de synes er vanskelig å komme igjennom eller andre ting de møter i livet som er vondt. Det som er viktig da er å stille opp for dem og møte dem med anerkjennelse. Mange har dessverre tendens til å "stemple" personer som er mye syke eller lignende. Jeg opplevde flere slike situasjoner de åra jeg var mye syk. Kommentarer som feks "du er jo alltid syk uansett", setter spor. Det fester seg. Selvom det ikke er ment negativt, vil det likevel bli det over tid. Det er så viktig å si gode og positive ting til andre som da blir en velsignelse over deres liv. Ord har større kraft enn man alltid er klar over, tror jeg. Derfor vil jeg selv prøve å være bevisst i hvordan jeg formulerer meg i samtale med andre. Det er jo alltid det beste å fokusere på det positive. Noen ganger kan et lite oppmuntrende ord være det eneste som trengs for å snu dagen opp ned(til det gode) for en person. Tenk så fantastisk det er å være en gledesspreder og velsignelse for andre. Og ikke nok med det, for det vil antageligvis også gå den andre veien. Man blir selv oppmuntret og velsignet tilbake! :-D jeg er glad jeg har så mange gode venner rundt meg som virkelig bryr seg og backer opp uansett hva. Disse menneskene sier heller aldri at jeg alltid kommer til å være syk og at det må bli en utfordring å leve med. Nei, de ser heldigvis det samme som meg og støtter meg i at sånn vil det ikke fortsette. :) jeg er jo ikke like mye syk nå, som jeg var for noen år siden. Selvom jeg uten å legge skjul på det har slitt mye med kjeven, som har påvirket allmenntilstanden i perioder. Tingen er at det betyr ikke at jeg alltid skal slite og videre på den måten bli en byrde for andre. Nei, for jeg har positive tanker og drømmer over mitt liv. Og best av alt så har jeg Gud på laget! Jer 29:11 :) yes, det er håp for vår fremtid! Det vil bli bedre! Det jeg har skrevet nå handler ikke om "stakkars meg", nå brukte jeg bare mine egne erfaringer for å minne meg selv og andre på å formidle gode, positive ord rundt seg og være en oppmuntrer:) det setter gode spor som varer!

fredag 18. september 2009

Høsten er i gang:)


Jeg har fått høre flere ganger nå at jeg er dårlig på å oppdatere bloggen. Det kan bare bety en ting og det er at jeg har begynt å studere igjen. Nå har jeg jo aldri vært en veldig aktiv blogger heller. Jeg synes det er kjekkest å blogge når jeg er ute på reise egentlig. Men jeg kommer sikkert til å blogge litt mer utover høsten:) i skrivende stund sitter jeg ute på terrassen og leser pedagogikk. Jeg har vært syk en uke nå så det er herlig med litt luft samtidig som jeg prøver å være en flittig student. Planen min for høsten er å være frisk og ha masse overskudd til å engasjere meg i alt jeg ønsker. Det er herlig å ha overskudd til å gjøre ting utenom studier også. Anita frister meg veldig med kajakk. Det har jeg hatt lyst til alt for lenge og det var ikke dyre dommer å betale for å låne kajakk når man vil. Genialt, for penger til egen kajakk har jeg ikke akkurat nå for å si det sånn. Jeg ser etter leilighet, så dersom noen vet om en på hundvåg eller storhaug(helst) som helst ikke er dyrere enn 4300 i måneden så ROP UT! Hehe. Ha en strålende helg folkens:)

fredag 10. juli 2009

Fortsettelse - mer fra afrikaturen=)


Nå er jeg hjemme igjen etter 3 utrolige uker i Kenya og Tanzania. Om jeg var klar for å dra hjem igjen? eh NO! Jeg følte reisen så vidt hadde begynt og kunne godt ha reist rundt noen uker til, minst! Vi har opplevd så mye forskjellig og har virkelig fått innblikk i kulturen der nede. Jeg begynte faktisk å venne meg til det også. Der nede har man gooood tid. Ting tar tid! Men det er jo det som er så sjarmerende med kulturen syns nå jeg. Alt er hakuna matata(ingen problem), og "pole pole, no rush in africa" er en setning du hører mer enn en gang. Rettere sagt hører du hvertfall pole pole minst 50 ganger daglig! =) De syns nok vi nordmenn er litt mer stressa av natur og det skal man da ikke se bort i fra at stemmer. Likevel er det jo greit at taxien kommer til avtalt tid, at man ikke må vente i 2 timer på maten man har bestillt osv. Det er en grunn til at man må møte opp på flyplassen 3 timer før avreise der nede for å si det sånn. Hvordan ellers kunne afrikanerne rukket flyet? =)

Jeg ga fort opp bloggingen på turen ettersom det aldri var dekning til å sende den da jeg skrev, og antageligvis kostet det nok en del å blogge med mobilen der i fra også. Men jeg tenkte jeg kunne fortsette litt fra forrige blogg. Da jeg blogget på vei ned til Masai Mara hadde vi jo en punktering. Det gikk en del ekstra tid på å kjøre innom flere bensinstasjoner for å fikse lufttrykket i hjulene osv. Vi tenkte med oss selv at det kanskje var greit at vi punkterte før vi kom til parken. Da fikk de jo sjekket hjulene på forhånd, og tenk så kjipt det hadde vært å punktert mitt i villmarken! Men da skal jeg si deg at vi var lykkelig uvitende om hva som ventet oss senere.


Det siste stykket inn til campen var veldig humpete. Det lå steiner over alt i veien og det så nesten ut som det ikke pleide å ferdres så mye biler der. Vi ble bare mer spendt på hva som ventet oss når vi kom frem. Etter nesten 7 timers kjøretur (isteden for 5 som det skulle ta) var vi vel fremme i campen. Her ble vi møtt av en masai og noen andre menn som antageligvis jobbet der. Campen lå mellom tett bevokste trær og det så veldig koselig ut. Men hvor var alle de andre turistene?? Det viste seg at det bare var oss 4 jentene som skulle være der. Var det nå vi skulle begynne å bli skeptiske? Jaja, tenkte jeg. Det er jo luksus å ha området for seg selv. Fordelene var at vi kunne få mat akkurat når det passet oss og kanskje litt ekstra service? Masaien på området var dag- og nattevakt. Han gikk rundt med spyd og lommelykt om natten for å holde de ville dyrene på avstand.

For de som ikke vet så mye om masaier så er det en stamme det finnes mye av i Kenya og Tanzania. De kler seg i fargerike kapper(røde, lilla..) og bor i jordhytter som lages av kumøkk. De er også overbevist om at alle kuer i hele verden tilhører dem. Jo flere kuer en Masai har, jo rikere er han. Masaiene er stolte av tradisjonene sine og velger å leve slik selvom flere av de faktisk har råd til å leve bedre. De er alle veldig tynne og spinkle. Smykker er tegn på skjønnhet. Derfor har de smykker fra både ørene og rundt halsen. Masaien på campen ble vår favoritt Masai. Han kunne nesten ikke engelsk, men var en kløpper i mimeleken og demonstrerte mange ulike dyr for oss. Om vi burde følt oss så mye tryggere av en vakt med lommelykt og spyd når det gikk både hyener og leoparder forbi teltet vårt om natten, er jeg ikke så sikker på;)





En masai i det fjerne





Campen







Ettersom vi kom frem til campen senere enn vi skulle ble vi ganske utålmodige på å komme oss ut i parken. Etter en god lunsj kunne vi endelig sette oss i bilen og gjøre klar kameraene. Da vi kom ut i villmarken var all utålmodighet og lang venting glemt. Vi så utrolig mange dyr og de eneste dyrene vi savnet å se dennedagen var leoparden, geparden og neshornet. Vi fikk også med oss strutsenes parringsrituale, noe som guiden vår fortalte at var ganske sjelden å se. Det var utrolig kult å se stutsene som danset og vite at dette var i virkeligheten, ikke et TV program ;)



















Neste dag var vi ute i parken til kl 09:00. Guiden vår lovte oss morgensafari den siste dagen før vi skulle dra tilbake til Nairobi. Vi så igjen mange dyr og jeg ble faktisk ganske fort lei av å se elefanter, men jeg delte gleden med Therese. Hun hadde aldri sett elefanter før og ble så glad da vi så dem=) Det gikk dessverre ikke lang tid før vi til vår stoore overraskelse punkterte. Denne dagen var også sjefen for campen med på safarien. Han og guiden gikk ut av bilen og ba oss holde utkikk etter løver. Vi var trofaste og kikket for harde livet imens de byttet dekk. Vi ville gjerne komme ut av bilen vi også, men det fikk vi ikke lov til. Her var sikkerheten meget viktig!! Guiden ville ta med oss for å se etter flere dyr før de måtte fikse lufttrykket i dekket. Vi så 20 talls med sjiraffer, løver og mye mer. Etter en god stund måtte vi ut av parken for å fikse dekket. Vi ble dumpet av ved en landevei for å spise lunsj imens guiden og sjefen kjørte av gårde til nærmerste punkteringssjasjon. Det var VARMT og her ble vi sittende i minst en time. En imposliten masai dame la merke til oss og ville da selvfølgelig gjøre buisness. Hun prøvde å selge oss smykker og diverse. Vi forklarte henne at vi ikke hadde penger og da snakket vi jo faktisk sant også. Hva skulle vi med penger uti ødemarken? Men ordet "No money" ville ikke fordøyes hos denne masaien. Hun fortsatte å prute med seg selv. Jeg tok hendene i lommene og dro de ut for å vise at jeg ikke hadde penger. Hun fortsatte og ville gjerne bytte skoene mine mot et smykke. Etter en laaang stund ga hun opp. De er ganske gode på forhandlinger der ute. Et av triksene deres er "take a picture" og hvis du er så dum at du gjør det, sier de: "5 dollars" =)


Anita snek seg likevel ut av bilen for å ta et bilde





Anyways, vi kom oss da til slutt inn i parken igjen. Guiden beklagte så mye og vi svarte "it's okey". Men vi hadde heller ikke trodd at vi skulle punktere flere ganger heller. Det ble faktisk 6 punkteringer den dagen! Vi ble til slutt stående midt i villmarken med bare to hjul. De bakerste hjulene var helt kaputt, mens de fremme hadde lite luft. Bilen holdt på å tippe over et par ganger, sladet av veien nesten osv. Så stod vi nå der da og ventet på hjelp. For radaren som alle safaribilene er utstyrt med virket selvfølgelig ikke. Guiden hadde heldigvis med seg mobilen sin og ringte i vei. Som jeg har sagt tidligere tar ting tid der nede så vi ventet ganske lenge på hjelp. Det hjalp kanskje ikke at vi var laaangt inne i parken heller ;) Det ble mørkt og vi brukte tiden til å spille kort, og hadde det riktig så koselig. En stor elefant passerte rett ved bilen og vi hører guiden sier "OOHOh" samtidig som han prøver å rygge på to hjul. Men det gikk bra det.






























Disse fantes det mange av utenfor parken :p




Da vi endelig ble hentet måtte bilen vår stå igjen. Guiden og flere menn dro ut igjen på natten for å prøve å fikse bilen slik at vi kunne få morgensafari, men den så vi aldri noe til. Isteden for å se alle dyrene som drikker av vannhullet og går på jakt om morgenen, så fikk vi den gleden av å gå tur med masaien og sjefen. De lærte oss om ulike typer dyrebæsj og tresorter. Akkurat da syntes vi ikke dette var så spennende. Det var da ikke dette vi betalte for!! Vi ventet og ventet og ventet på at guiden skulle komme med bilen slik at vi kunne dra hjem til nairobi igjen. Det ble en liten nedtur av en avslutning på turen dessverre, men dersom man ser bort i fra det så hadde vi en konge tur som vi sent vil glemme! Vi sa klart i fra om at vi var misfornøyde med den siste dagen, men det hjalp ikke så meget akkurat. Jeg føler selv at jeg i løpet av turen har blitt mye flinkere til å si ifra om ting og være litt strengere og gjøre krav på det jeg har krav på. En god lærdom for lille uskyldige og til tider alt for snille Marianne. Men ikke nå lenger ;) hehe




Alt i alt anbefaler jeg safari i Masai Mara på det sterkeste!!! Vi fikk senere på turen høre om andre som hadde punktert, men vi beholdt fortsatt rekorden :p
Jeg drar gjerne på safari igjen!!! =)=)








lørdag 20. juni 2009

På vei til masai mara


nå er vi på vei til masai mara hvor vi skal på safari. Turen tar 5 timer men allerede etter 20 min punkterte vi så vi er nok litt forsinket:-P jeg har også klart å ta med meg en hel maurtue inn i bilen. En hel koloni har bosatt seg i sekken min. Jeg må ha satt sekken i en maurtue da vi ventet på safaribilen. Vi oppdaget de plutselig etter at jeg satt sekken på fanget for å ta ut kamera. Da jeg løftet sekken bort igjen krydde det av maur over hele fanget mitt. Vi dreper noen hele tiden, men de blir aldri borte. Hehe. Det er en del av opplevelsen. Jeg får vel ta med en liten oppdatering på hva vi har gjort i det siste. Vi dro fra barnehjemmet på torsdag istedenfor fredag ettersom Therese ble syk onsdag kveld og kastet opp hele natten og frem til formiddagen. Godt mulig hun reagerte på maten vi spiste for vi prøvde lokalmat som anita bakte med vårt eget vann.likevel lages det jo i boller de har som vaskes med deres vann og det pleier alltid å være ganske skittent. De bytter ikke akkurat vannet i løpet av oppvasken. Heldigvis ble Therere mye bedre etter å ha fått sovet skikkelig ut på konferansesenteret. Ingen av oss har fått i oss så mye mat på barnehjemmet, og med lite søvn, mat og lange dager er det ikke rart vi var slitne. Det var utrolig trist å reise fra alle barna da!! Vi har blitt så glad i dem alle i løpet av disse dagene. Selvom vi bare var der i 4 dager, føles det mye lenger ettersom dagene var så lange. Jeg har lært så mye av oppholdet på barnehjemmet. Det er helt utrolig å se den gleden og takknemligheten disse barna har selvom de har opplevd så mye vondt. Det er ikke rart at de gråt når vi dro. De har alle mistet foreldrene sine og så reiser vi bare fra de igjen når de har begynt å knytte bånd til oss:( jeg savner de sånn og er nødt til å reise tilbake igjen en gang. Kanskje neste år? Snart skal de få flytte inn i et helt nytt barnehjem som bygges ute på landet. Turid tok oss med dit i går og det var bare helt fantastisk. Det er er kjempe stort område med både barnehjem,flerbrukshall og skole. Uteområde er stort slik at barna endelig kan boltre seg, spille fotball, leke uten å sitte oppi hverandre osv. Vi var helt målløse alle sammen da vi fikk omvisning igår:) nå gleder vi oss veldig til å se litt dyr og oppleve mer av kenya. Snakkast later..jeg må drepe flere maur;)

Goodhope village


Nå er vi endelig i kenya. De første dagene tilbringer vi på barnehjemmet. Her er vi med på de daglige gjøremålene hvor vi blant annet vasker,skrubber,vasker klær for hånd,er med å tilbereder måltider og ikke minst tilbringer mye tid sammen med barna. Det er helt utrolig å være her. Barna og de som jobber her er så vennlige og gjestfrie. Vi har virkelig mye å lære! Det som er helt spesielt her er atmosfæren på barnehjemmet. Alle synger og danser hele tiden, og sprudler av glede. Jeg sitter ofte med gåsehud over hele kroppen og tårer i øyekroken. Man blir bare så glad og satt ut på en gang av å være her. Tenk hvilken bakgrunn disse barna har, men likevel smiler de fra øre til øre og tar oss imot med åpne armer. Hvite folk sees jo på som styrtrike her nede og de tror ikke vi kan så mye om hardt arbeid. Men de på barnehjemmet har lært at det ikke er riktig så derfor lar de oss være med på arbeidet:) Vi føler oss litt lost av og til ettersom de vasker og gjør ting litt annerledes enn hva vi gjør hjemme, men vi klarer oss fint syns jeg. Det vi kanskje er dårligst i er å danse sånn som de gjør. De er helt ekstreme! Men vi har dansa for det og prøvd så godt vi kan for å henge med. Om det ser så bra ut er en helt annen ting ;) nå må jeg sove kjenner jeg. Vi har ikke akkurat ferie sånn sett. Her starter dagen kl 5 om morgenen og det er egentlig 4 i norge. Det er lange dager, lite mat og dårlig standard men den velsignelsen vi føler og gleden vi får av å være her dekker over for det. God natt;)

onsdag 20. mai 2009

Mitt første møte med lesesalen ;)


Det beygynner å gå mot slutten av mitt første studieår på uis og til nå har jeg gjort alt av selvstendig arbeid hjemme. Men jeg har tenkt en del på å teste ut lesesalen i det siste ettersom det nå går i eksamenslesing. For tiden har jeg lett blitt ukonsentrert hjemme, og det av de minste ting. Pappa som ler høyt av et eller annet i telefonen, gressklipperen til naboen, av det rotete rommet mitt eller noe annet jeg burde fikset. Men mest av alt...at all sosialisering frister hvert minutt som går!! Nå i innspurten må jeg ofre litt sosialisering til fordel for å ha hodet ned i en del bøker. Det er fortsatt en del som må på plass og organiseres litt oppi hodet selvom jeg har vært en ganske flittig student til nå. Jeg skal overleve 2 uker med litt mindre sosialisering enn dagbehovet mitt egentlig er. Gevinsten er stor etterpå...SOMMERFERIE!!!!!!! Gjett om det blir digg. Men forresten..jeg kom aldri frem til at jeg faktisk testet lesesalen for første gang idag og fikk jobbet skikkelig godt og effektivt. Likevel ble mitt første møte med lesesalen en liten flause og sikkert litt irriterende for andre som satt der dypt inni bøkene sine. Jeg hadde med meg pc'n og var klar for å komme i gang. Det var musestille inne på lesesalen, så jeg prøvde etter min beste evne å pakke opp pcn så stille som mulig. Endelig var pcn oppe uten at jeg hadde forstyrret for mye. Jeg stakk i stikkkontakten og skrudde på og i det samme jomet det tre pip med høyt volum ut i rommet og tok noen sekunder av stillheten. Pc'n pep fordi den tidligere hadde gått tom for strøm og slått seg av. Nå måtte jeg gjenopprette systemet. Litt flau var jeg over bråket men tenkte at nå skulle det vel gå greit. For sikkerhetsskyld trykte jeg på volumknappen slik at lyden slås av. Pcn brukte en stund på å starte, men da den endelig kom frem til påloggingssiden viste det seg av volumknappen ikke hadde funket, for der jomet oppstartsmelodien over salen..og den var ikke lav og beskjeden nei! Det var som et lite ekko i rommet. Er det rart, så stille som det var der inne? Enda litt flauere trykket jeg igjen på volumknappen. Ganske hardt denne gangen. Jeg skrev inn passordet og krysset fingrene for at lyden var av. Det var den selvfølgelig ikke og igjen kom lyden av velkomstmelodien..og en enda flauere Marianne måtte si til seg selv at NÅ skulle det ihvertfall ikke komme mer lyd ut av denne pc'n så lenge hun satt i lesesalen. Enda et hardt trykk på volumknappen og endelig var lyden AV! En ting har jeg lært i dag. Neste gang skal jeg skru på pcn før jeg setter meg inn i lesesalen. Eller så får jeg kjøpe en mer lesesalvennlig pc uten lyd og også med lydløse tatser. Det var så vidt jeg turte å trykke på tastene i begynnelsen for de hørtes jo så godt. hehe! Anyways, jeg fikk gjort veldig mye idag og kommer nok til å bo på lesesalen de 2 neste ukene. ¨Nå må jeg nok tenke på å sove...det blir en lang dag imorgen. Natti!! =)=)

mandag 11. mai 2009

Musikkglede i bhg


Det er så herlig med praksis! Jeg storkoser meg og lærer noe nytt hver dag. Selvom jeg allerede har to års erfaring fra barnehage, er det jo nå det blir ekstra spennende siden jeg kan knytte all praksis med den teorien vi lærer på skolen. Dagene er aldri like og man gir og får tilbake. Det er utrolig godt! De siste dagene har det vært mye rytmeorkester i barnehagen etter jeg videreutviklet en spontansituasjon. Det begynte med at to gutter satt og trommet litt på to bøtter de hadde satt på hodet. Jeg satte meg ned sammen de og lurte på om jeg fikk bli med. Etterhvert kom flere barn bort og ville være med. Vi brukte alle mulige ting i sandkassen vi kunne lage lyd med og det ble et skikkelig "Stomp". Jeg spurte om vi ikke skulle synge imens vi spilte og lærte barna noen afrikanske sanger. De lærte de på en-to-tre! Etter dette har de spilt hver dag, funnet nye måter å lage lyder og spille på. Til og med de minste barna i barnehagen går rundt å sier "OaOaOaOa" som er litt av en strofe fra en av de afrikanske sangene. Vi har hatt mye gøy med detta! Jeg har syngi i hele dag! Når jeg synger sammen barn er det ikke skummelt heller så da synger jeg alt jeg har! Etter å ha sunget en stund fikk jeg spørsmålet fra en ansatt "Hvor har du gjemt den flotte sangstemmen tidligere i praksis"? Nei, si det.. :p haha! Forrige uke når jeg hadde musikkoppleggene mine var jeg ikke helt gudd in the hudd i stemmen, så sang ikke så mye ut:p Men det var uansett en morsom kommentar! Jeg mener alle kan synge med å bruke den stemmen man har! Hver stemme er jo unik, ingen har den samme ;) Alle kan faktisk videreutvikle stemmen sin! Jeg kunne tenkt meg å gått til en sangpedagog, dersom jeg skulle få sjansen en gang. Det er jo greit å lære litt hvordan man kan synge..selvom sang absolutt ikke er det jeg bruker så mye mer enn i dusjen, når jeg spiller piano og gitar for meg sjøl;) kremt! hehe..men jeg oppfordrer alle til å synge ut så mye som mulig!! :D

søndag 10. mai 2009

På tide med en pause..


Nala mener visst at jeg skal ta en pause fra skolearbeidet...;) godt noen passer litt på meg.

tirsdag 28. april 2009


Hva er det med meg og solbriller?nå har jeg lenge vært uten solbriller. De har alle knekt en etter en og de holder ikke lenge av gangen. Det kan ha litt å gjøre med at jeg alltid kjøper billige briller og i noen tilfeller at jeg selv har klart å sette meg på de,glemt de igjen der de minste i barnehagen leker osv. Mamma ga meg en av sine siden jeg ikke har fått kjøpt meg nye ennå. Jeg har så vidt brukt de,men idag tok jeg de på siden jeg skulle lese ute på terrassen. Etter en rundt sa det bare "knekk". Jeg satt stille i stolen på terrassen og var midt i en setning i boken så jeg forstod ikke helt hva lyden kom av. Men solbrillene mine klarte å knekke helt av seg selv. Tenker jeg så hardt?:) jaja da får jeg kjøpe meg nye alikevel. Men hvor lenge de holder seg er det ingen som vet..

mandag 27. april 2009

Forventninger??


Noen ting virker å være forventet av ei jente på over 21 år. Den ene tingen er lappen og den andre tingen er visst nok en kjæreste..eller ihvertfall noe som skjer på den kanten. Hvorfor jeg mener dette er forventet? Jo, jeg får spørsmål om dette nesten hver dag. Spesielt om lappen! "Åssen går det med lappen da?", "Har du kommet igang nå eller", "Har du ikke lappen, seriøst?", "Hvorfor kan du ikke øvelseskjøre med foreldra dine da?" osv =) hehe! Grunnen til at jeg får disse spørsmålene så ofte er nok også fordi de stilles av mange forskjellige folk. Typisk når jeg møter noen jeg ikke har sett på lenge, men også folk jeg ser oftere. Men jeg må fortsatt skuffe dere folkens..jeg har ennå ikke fått begynt på lappen. Jeg har trafikalt grunnkurs da! Det er ikke så lett å komme igang når jeg ikke har noen til å øvelseskjøre med meg. Jeg har øvelseskjørt skikkelig en gang og det var det som fikk meg til å melde meg opp på grunnkurset samme kvelden. Jeg ble såå gira! Men så ble det jo ikke mer kjøring og da mistet jeg litt motivasjon også. Det er litt greit å kjøre utenom kjøretimer for å holde det ved like og for å spare penger:p I fjor sommer gikk pengene til Thailandtur istedenfor lappen..og OBS i år ble det afrika. Men slapp av! Jeg skal da ta lappen=)=) Etter afrikaturen blir det jobbing og da kan jeg begynne å spare. Så er det jo bare å si fra hvis noen kunne tenke seg å kjøre litt med meg!! Ettersom det er så mange av dere som legger press på meg her så kan dere jo hjelpe meg syns jeg. hehe



(Bildet viser kanskje det nærmeste jeg kommer bilkjøring foreløpig??haha)

Men så nevnte jeg også den andre tingen som virker å være forventet..at noe skjer på kjærlighetsfronten. Enten at man har kjæreste, snart har eller MINST er forelsket i noen. Det er ikke sjelden jeg får slike spørsmål nei. "jaja hva skjer på guttefronten?", " Du er så kresen Marianne..nå må du snart finne deg en", "Du har vel kjæreste?", "Hvorfor har du ikke kjæreste/er du ikke interessert i noen nå?" "Du har vel ihvertfall møtt noen som virker aktuelle da??" osv.. hehe morro! På dette emnet skuffer jeg visst stort. For det første legger jeg ikke så fort merke til noen. Men det synes jeg er veldig positivt! Når jeg først legger merke til noen er det en person som har noe helt spesielt veit dere! Det er jo ikke vitsen å forelske seg i alt og alle ;) For det andre er jeg visst for treig:p Okey da kanskje jeg har blitt det! Men jeg konkluderer med at jeg ennå ikke har møtt mannen i mitt liv! =) Jeg er absolutt veldig klar for å finne en, etablere meg og hele pakka,men da må jeg først møte en å dele livet med. Og det er ikke bare bare. En vakker dag...




søndag 26. april 2009


Lite folksomt på fiskespiren nå.spesielt der hvor tauferga går. Hvorfor det tro?kan det være fordi den har gått? Yes det er nok derfor;) jeg skal i bursdag på preikestolen idag..men jeg hadde ikke sjekket båttidene ettersom jeg fikk beskjed om at den gikk kl ti. Da jeg var på vei over bybrua ringte telefonen min og anita fortalte meg at båten hadde begynt å gå. Jeg så ut av vinduet at det ikke var noen spøk. Jaja da var det bare å sette seg ned å vente på neste båt da;) nå begynnner det faktisk å nærme seg at den kommer. Men jeg kjeder meg litt her jeg sitter må jeg innrømme. Nå kan jeg angre på at jeg ikke tok med de skolebøkene alikevel;) menmen jeg hadde jo egentlig tatt meg fri idag så det er ikke noe å tenke på. I skrivende stund begynner det å samle seg folk plutselig. Det er vel et godt tegn på at det kommer en båt;) det var den visst. Snakkes:)

torsdag 23. april 2009


Jeg sitter nå på bussen hjem(derfor er det IGJEN et bilde som ikke har noe med innholdet å gjøre..men det går ikke an å blogge fra mobilen uten å legge til bilde). Tok meg litt fri fra lesing idag og det var herlig. Det er veldig sunt også for det funker ikke å bli helt asosial!ikke bra;) når jeg kom inn på bussen i sta kom en fyr bort og spurte om han kunne låne telefonen min mot betaling. Jeg nølte litt og spurte om det var noe viktig. Han skulle bare fortelle noen venner at bussen ikke gikk ennå slik at de kunne prøve å rekke den. Så snill som jeg er gikk jeg med på det og sa jeg ikke trengte betaling heller. Han lånte den og gav meg 20kr, men vennen tok ikke telefonen så jeg gav han pengene tilbake. Etterpå satt jeg å tenkte litt på dette ettersom jeg nettopp hørte om ei jente som har blitt forfulgt av en fyr som hele tiden sender melding til a osv. Dette kunne lett vært en måte å få nr til noen ved å ringe sin egen mobil. Men jeg tror ikke det var tilfelle her altså,men kom bare til a tenke på at jeg noen ganger bør være litt forsiktig også. Jeg har en tendens til å være hyggelig mot folk jeg møter;) det er hvertfall lurt å ha i bakhodet. Jeg bør blogge om dagen egentlig for jeg tenker på så mye rart om kvelden;) god natt!

torsdag 16. april 2009

Kenya next!


Åiåiåi...turen til Kenya er nå bestillt! 14.juni sitter jeg på flyet sammen med søster'n, Therese og Marie. Så dette blir to søsterpar på tur. Fantastisk! Det er jo bare typisk meg å få griller i hodet og ikke klare å rive tanken fra meg. Av en eller annen merkelig grunn gjentar jeg dette i år som i fjor. Jeg finner på at jeg vil reise bare 2 måneder før avreise og så girer jeg opp Anita som til slutt bestemmer seg for å bli med. April må være en magisk måned for det var rundt disse tider vi bestilte thailandturen i fjor. hehe. Men hallo! Dette blir en helt spesiell og opplevelsesrik tur. Det blir en tur som vi sent vil glemme så det er verdt hver minste krone. Etter jeg var i Thailand i fjor har jeg lenge gått og drømt om Afrika, men jeg trodde aldri jeg kom til å finne på å reise før etter studiene :p Planen var en skikkelig backpackertur etter studiene og det er jo fortsatt planen altså. Menmen..så er jeg jo singel og for å få tiden til å gå før jeg møter drømmemannen(og det kan jo ta x-antall år?hehe) så får jeg reise litt da veitu..men det er jo ikke feil om jeg etterhvert finner en å reise videre sammen med da så klart:) Nok om det for nå er jeg så trøtt at jeg bare begynner å skrive masse tull. Det er på tide å sove. Så er det opp tidlig for å ta vaksiner imorgen. Enda en grunn som gjør at det snart kan gå mer opp for meg at vi skal reise!=)

onsdag 15. april 2009


Jeg er nå på vei til uis for å ha examen i gitar og djembe. Med gitaren på ryggen føler jeg nesten at jeg er gitarist også. Da jeg gikk gjenom byen tenkte jeg på at folk som ser meg med gitaren kan tenke at jeg er en skikkelig gitarist og før jeg visste ord av det stoppet en mann opp foran meg. "spiller du" sier han. "jada" sier jeg. Jeg trodde han kom til å gå videre, men nei.. "ååå kan du spille nå. Jeg spiller også gitar. Noen ganger på konserthuset. Gjør du også det?" jeg svarer at det gjør jeg ikke..jeg skal ha eksamen i gitar siden jeg går på førskolelærer. Mannen ble nå veldig interressert i om jeg spilte gitar for barna osu. Heldigvis kom bussen min og jeg ble ønsket lykke til med gitarspillingen. Flotte greier ja. Alt på grunn at at jeg har en gitar på ryggen. Jaja man kan jo se proff ut ihvertfall;-) nå er jeg snart fremme. Dette blir gøy!

torsdag 9. april 2009

Ungdomskort er tingen!


Nå sitter jeg på toget på vei til egersund:) idag sparer jeg penger til og med for da jeg skulle fylle på studentkortet før påske var jeg så heldig å få ungdomskort. Jeg ble hoppenede glad for etter jeg ble 21 har busssjåførene alltid sjekket fødselsdatoen på kortet så da har det ikke nyttet å få ungdomskort nei. Derfor ble gleden ekstra stor når jeg fikk det selvom jeg sa studentkort og gav sjåføren 340kr..:-P jeg bør jo reise så mye som mulig med buss,tog og båt disse 30 dagene bare for å utnytte at jeg ikke må betale! Jeg hadde jo reist til egersund uansett,men det er jo herlig å tenke på pengene jeg har spart siden jeg ikke akkurat er så veldig rik for tiden. Nå skal jeg nyte resten av iskaffien og lese til eksamen...

søndag 5. april 2009

Så var det påskeferie..:)



Idag har jeg og Siri vært ute en tur og nyti det fine vært! På veien fant vi noen påskeliljer i grøftekanten og de måtte selvfølgelig i håret..Vi benyttet muligheten til å sende en påskemms til felles venner av oss. Det fantastiske flotte bildet vi sendte er bilde ovenfor:p Det er så kjekt at Siri er hjemme en tur! Vi har funnet ut at vi ikke har så godt av å være for lenge fra hverandre, for både igår og idag har vi sagt og gjort like ting, samtidig...morro! Vi får se om det blir flere slike situasjoner i løpet av påsken.
Det e digg med litt ferie selvom den går til lesing, formingslogg,musikkperm,gitarøving og mer lesing. MEN dette må selvfølgelig kombineres med sosialisering!! Man må jo ha det litt kjekt også. Så det blir en god blanding tenker jeg;) Siden forrige gang jeg blogget har jeg da begynt å trene på sats..eller...rettere sagt så begynte jeg igår:p Jeg klarte selvfølgelig å prestere å glemme treningsopplegget jeg har fått hos fyso, men jeg huska den sånn ca så det gjorde ikke så mye;) Det var gøy å trene med Anita og ta en søstershopping etterpå:D Gleder meg til trening imorra!

Ha en fortsatt fin påskeferie, de som har det;)

lørdag 21. mars 2009

Sånn ble resultatet etter dagens innsats :p


Så får vi se om jeg skal gjøre noe mer med de senere, eller om jeg rett og slett sier meg ferdig.. =)

Marianne syr...:-P


Nå sitter jeg i stua og prøver å gjøre ferdig tøfflene som skal leveres inn i forming. Men jeg har selvfølgelig skiflyging i bakgrunn så da koser jeg meg jo;-)jeg er jo egentlig ikke den som setter meg ned for å sy så ofte,men nå får jeg god trening hvertfall. Det er greit å utnytte tiden også siden jeg må få med meg laghoppingen. :-P ellers skal jeg fortsette dagen med å være en flittig student. Så blir det 50års dag ikveld. Det blir bra:-D

torsdag 19. mars 2009

Studerer ute i solen:)


Det er fantastisk med vår!som student tilbringer man mye tid inne. Først forelesning på skolen og så setter man seg ned hjemme for å skrive oppgaver eller lese. Jeg savner å være så mye ute som jeg var da jeg jobbet i barnehagen. Nå blir det jo ikke like mange timer ute hver dag dessverre. MEN da hjelper det med vår! Det er så herlig å kunne sette seg ute på terrassen med bøkene og oppgaver, og det er det jeg gjør akkurat nå. Jeg skulle helst ha gått en lang tur eller tatt en båttur..men oppgaver må gjøres:)da kan jeg hvertfall nyte sola samtidig!nyt denne fantastiske soldagen folkens!!

onsdag 18. mars 2009

På vei til fyso time


Nå er jeg på vei til sola for å gå på en fyso treningsveiledningstime. Jeg blir stadig påminnet om at jeg burde hatt lappen. Det tar en god stund med buss ut til sola og spesielt nå som det er kø over alt;-) jeg håper jeg rekker frem til kl 17 da. Satser på det. Jeg er litt spent på hvordan timen blir ettersom jeg ikke er helt bra ennå. Det forstod jeg fort når jeg prøvde å gå tur fra hundvåg til byen i går, og ikke kom lenger enn krossen da jeg ikke hadde mer krefter igjen. Hehe!men det kommer seg nok mer for hver dag tenker jeg. Så det skal nok gå fint med fysotime:-D bilde jeg har lagt til har jo ingenting med at jeg sitter på bussen nå,men jeg hadde ingen passende bilder på mobilen liksom. Men det er jo en fin påminnelse i hverdagen og finne et hjerte i smøret;-)vis de rundt deg som betyr mye for deg at du virkelig bryr deg om dem!spre litt glede. Det er en fin ting! Det er jo også en måte å tolke et smørhjerte på?hehe. Ha en nydelig solskinnsdag

tirsdag 17. mars 2009

Vi prøver igjen ;)



wææ Marianne skal prøve å blogge igjen. Det kan jo værra greit de kveldene jeg ikke er trøtt nok til å sovne osv ;) Sånn som nå for eksempel jah! Jeg har vært syk i 2 uker nå og har sovi så masse at jeg idag føler meg max uthvilt ettersom jeg endelig er mye bedre. Nå var jeg sinnsykt klar for sosialisering ikveld, men det ble dessverre ikke noe av de planene. Jeg har hvertfall fått unnagjort litt skolearbeid idag så da kan jeg værra fornøyd med det :D Selv om jeg holdt på å fly på veggene en stund tidligere ikveld, kan det hende det var like så greit at jeg holdt meg hjemme. Jeg bør vel være litt forsiktig siden jeg akkurat har begynt å føle meg bedre;) Har tidligere erfaringer med det, men det har jeg jo heldigvis lært noe av. Anyways..dette var jo ikke så interessant å skrive om. Jeg får nok heller vente med å skrive mer til jeg har noe spennende å fortelle kanskje? :p Nå håper jeg hvertfall at det blir afrikatur i sommer. Det er best det blir noe av!! Jeg er såå klar!! Når man er reisesyk finnes det jo bare en medisin...:D