lørdag 20. juni 2009

På vei til masai mara


nå er vi på vei til masai mara hvor vi skal på safari. Turen tar 5 timer men allerede etter 20 min punkterte vi så vi er nok litt forsinket:-P jeg har også klart å ta med meg en hel maurtue inn i bilen. En hel koloni har bosatt seg i sekken min. Jeg må ha satt sekken i en maurtue da vi ventet på safaribilen. Vi oppdaget de plutselig etter at jeg satt sekken på fanget for å ta ut kamera. Da jeg løftet sekken bort igjen krydde det av maur over hele fanget mitt. Vi dreper noen hele tiden, men de blir aldri borte. Hehe. Det er en del av opplevelsen. Jeg får vel ta med en liten oppdatering på hva vi har gjort i det siste. Vi dro fra barnehjemmet på torsdag istedenfor fredag ettersom Therese ble syk onsdag kveld og kastet opp hele natten og frem til formiddagen. Godt mulig hun reagerte på maten vi spiste for vi prøvde lokalmat som anita bakte med vårt eget vann.likevel lages det jo i boller de har som vaskes med deres vann og det pleier alltid å være ganske skittent. De bytter ikke akkurat vannet i løpet av oppvasken. Heldigvis ble Therere mye bedre etter å ha fått sovet skikkelig ut på konferansesenteret. Ingen av oss har fått i oss så mye mat på barnehjemmet, og med lite søvn, mat og lange dager er det ikke rart vi var slitne. Det var utrolig trist å reise fra alle barna da!! Vi har blitt så glad i dem alle i løpet av disse dagene. Selvom vi bare var der i 4 dager, føles det mye lenger ettersom dagene var så lange. Jeg har lært så mye av oppholdet på barnehjemmet. Det er helt utrolig å se den gleden og takknemligheten disse barna har selvom de har opplevd så mye vondt. Det er ikke rart at de gråt når vi dro. De har alle mistet foreldrene sine og så reiser vi bare fra de igjen når de har begynt å knytte bånd til oss:( jeg savner de sånn og er nødt til å reise tilbake igjen en gang. Kanskje neste år? Snart skal de få flytte inn i et helt nytt barnehjem som bygges ute på landet. Turid tok oss med dit i går og det var bare helt fantastisk. Det er er kjempe stort område med både barnehjem,flerbrukshall og skole. Uteområde er stort slik at barna endelig kan boltre seg, spille fotball, leke uten å sitte oppi hverandre osv. Vi var helt målløse alle sammen da vi fikk omvisning igår:) nå gleder vi oss veldig til å se litt dyr og oppleve mer av kenya. Snakkast later..jeg må drepe flere maur;)

Goodhope village


Nå er vi endelig i kenya. De første dagene tilbringer vi på barnehjemmet. Her er vi med på de daglige gjøremålene hvor vi blant annet vasker,skrubber,vasker klær for hånd,er med å tilbereder måltider og ikke minst tilbringer mye tid sammen med barna. Det er helt utrolig å være her. Barna og de som jobber her er så vennlige og gjestfrie. Vi har virkelig mye å lære! Det som er helt spesielt her er atmosfæren på barnehjemmet. Alle synger og danser hele tiden, og sprudler av glede. Jeg sitter ofte med gåsehud over hele kroppen og tårer i øyekroken. Man blir bare så glad og satt ut på en gang av å være her. Tenk hvilken bakgrunn disse barna har, men likevel smiler de fra øre til øre og tar oss imot med åpne armer. Hvite folk sees jo på som styrtrike her nede og de tror ikke vi kan så mye om hardt arbeid. Men de på barnehjemmet har lært at det ikke er riktig så derfor lar de oss være med på arbeidet:) Vi føler oss litt lost av og til ettersom de vasker og gjør ting litt annerledes enn hva vi gjør hjemme, men vi klarer oss fint syns jeg. Det vi kanskje er dårligst i er å danse sånn som de gjør. De er helt ekstreme! Men vi har dansa for det og prøvd så godt vi kan for å henge med. Om det ser så bra ut er en helt annen ting ;) nå må jeg sove kjenner jeg. Vi har ikke akkurat ferie sånn sett. Her starter dagen kl 5 om morgenen og det er egentlig 4 i norge. Det er lange dager, lite mat og dårlig standard men den velsignelsen vi føler og gleden vi får av å være her dekker over for det. God natt;)