noen tanker på en søndagskveld =)

Det å studere kan i blant være veldig motiverende eller det motsatte. Jeg får som oftest mye ut av å lese faglitteratur dersom jeg finner det interessant og praksisnært. Dersom jeg klarer å refkletere over det jeg leser og det som sies på forelesningene, og samtidig forstå dette/se det i andre sammenhenger - DA opplever jeg at jeg har fått ny/utvidet kunnskap. Andre ganger kan faglitteraturen være veldig tung å fordøye. Samtidig er det altfor mye å lese til hver forelesning slik at man ikke får tid til å "forstå" det man leser. Dersom det i tillegg blir lite vasiasjon i læringssituasjonene ( bare forelesning, lese på egenhånd), kan man lett bli demotivert til tider. Jeg har delte meninger om hvordan førskolelærerutdanningen er lagt opp. Jeg har absolutt fått mye ut av de årene jeg har gått til nå, men har savnet en større vektlegging av å knytte teori og praksis tettere sammen. Likevel har selvfølgelig den fagkunnskapen jeg nå sitter inne med gjort meg mer bevisst og reflektert over egne handlinger. På en annen side opplever jeg at det å være så passiv i læringssituasjoner ikke er den optimale måten for meg til å tilegne meg ny kunnskap på. Ettersom jeg nå går siste året sier lærerne gjentatte ganger: "dere går jo siste året nå og er blitt profesjonelle på dette med observasjon...blabla". Når jeg hører dette spør jeg meg selv om jeg føler dette utsagnet stemmer. Svaret er nei! Ja vi har lest mye teori, ja vi har fått prøvd oss LITT på dette i praksis, men NEI jeg kan ihvertfall ikke si at jeg er ekspert på dette. Når lærere kommer med slike utsagn blir jeg litt stresset. Slik de fremstiller det får det meg til å føle at jeg absolutt ikke kan leve opp til forventningene som møter meg der ute. Nå er det også sånn at det å jobbe i barnehagen krever så mye mer enn å være "eksperter" på det teoretiske plan. Personligheten en har og hvordan man jobber i praksis har like mye å si, mener nå jeg. Heldigvis er jeg også klar over at man ALDRI blir utlært og derfor kan jeg ikke alt når jeg begynner å jobbe. Akkurat nå savner jeg nok bare litt mer variasjon i studiet, at det oftere er forelesninger som jeg sitter igjen med en følelse av at "dette gav meg noe". Kanskje det ikke hadde vært dumt om utdanningen var noe mer praktisk??

Fiskefestivalen 2010 "Alle gode ting er tre??"

Jeg må atter en gang starte et blogginnlegg med å bekrefte at jeg virkelig er en dårlig blogger. Det kommer nok av at jeg egentlig bare har blogget av rent tidsfordriv eller i forbindelse med reisefeber. Men for en liten stund siden lovte jeg Gerd-Marie at jeg skulle blogge litt igjen isteden for å bare legge ut masse bilder på facebook. Jeg kan absolutt gjøre et forsøk! Det er lenge siden jeg skrev her nå og en update blir nok alt for langt og kjedelig lesestoff. Men jeg må jo fortelle om sommerens høydepunkt, nemlig FISKEFESTIVALEN 2010:

Det har seg sånn at jeg og Siri, min gode venninne og samboer, har en ganske ny tradisjon om å reise inn på fiskefestivalen på Sjernarøy hver sommer. I år skulle bli vår tredje gang og Siri hadde som i fjor og året før varmet opp et år i forveien for å bevise at pokalen bare tilhørte the one and only - "pokalsiri!". For de som ikke kjenner til det vant nemlig Siri en "liten" pokal det første året vi var inne. Først et krus for størst lyr og deretter en vandrepokal for størst fisk. Siri hadde selvfølgelig reist inn til fiskefestivalen med en innstilling om at bare hun kunne vinne, men da var hun ikke klar over pokalens størrelse akkurat. Den var perfekt som obevaringsplass for isbiter og kalde pokaløl noen dager etterpå. Ja, Siri har hatt pokalgliset siden den gang. Men etter å hatt pokalen i ett år begynte hun faktisk å bli litt lei av den der den tok så mye plass. Nå er det sånn at man må vinne pokalen to ganger for å få den. Men Siri vant dessverre ikke det andre året. Det var dårlig med fisk på oss alle sammen i fjor. Derfor brukte vi unnskyldningen "alle gode ting er tre". Altså bedre lykke neste år...TRODDE VI =)

(Bilder fra fiskefestivalen 2008)

*Fiskefestivalen 2009*

Ikke den beste fangsten, men frisk luft og en god dusj regn fikk vi!!

Etter å ha gledet oss et helt år til å reise inn igjen til fiskefestivalen 2010, så det først ut som ventingen skulle bli forjeves. Jeg hadde så vidt råd til å reise inn. Men av en eller annen merkelig grunn hadde jeg plutselig vunnet 2500 kr i lotto uten å vite det. Flaksen var endelig på min side..for en liten stund ihvertfall.

Dessverre hjalp det lite at Siri hadde bestemt seg for å vinne og allerede hadde tatt seieren på forskudd. Spesielt ikke når jeg klarte å ødelegge alt etter å ha fått den første fisken om bord. Vi hadde akkurat kommet til fiskeplassen Jørgen mente kunne være "plassen å få pokalfisken" og det virket jo lovende når jeg fikk den første fisken. Fiskestangen min er ganske lang og jeg måtte derfor trekke stangen lenger bak i båten for å kunne ta av fisken fra der jeg satt. Da jeg hadde fått av lyren hadde jeg fortsatt den ene hånden der fremme ved sluken. Alt skjedde så fort og jeg forstår egentlig ikke helt hvordan det skjedde, men stangen min skle plutselig i full fart bakover og kroken gikk rett inn i fingeren. Der satt den godt. Men jeg var mest opptatt av at Siri måtte fortsette å fiske. Da Jørgen så fingeren min var det visst ikke snakk om å bli der lenger. Den satt langt inne i fingeren. Siri måtte ringe legebåten og Jørgen kjørte i sneglefart tilbake til land for at ikke kroken skulle bevege seg for mye inne i fingeren. Det var ikke akkurat godt..Jeg trøstet meg med at det kan skje den beste, men jeg var fortvilet over at fiskekonkurransen var over før den så vidt hadde begynt. Ikke nok med det...Jørgen og Siri måtte absolutt bli med og vente på legebåten isteden for å dra ut for å fiske mer. Jeg prøvde å forklare at det bare var en ynkelig liten finger og at jeg klarte meg utmerket. Men det nyttet lite. Det var jo selvfølgelig veldig koselig gjort av dem å sitte å vente med meg da. Gode venner stiller opp! hehe. Legen satt fire sprøyter med bedøvelse og måtte få kroken helt gjennom slik at han kunne kutte av spissen, før han dro den ut igjen den veien den først kom inn. Selv med fire sprøyter bedøvelse kjente jeg det veldig godt for å si det sånn. Det var bare å bite tennene sammen og bli ferdig med det. Så bar det fort ut på sjøen igjen. Vi rakk noen kast, men ingen pokalfisk i sikte. Jeg fikk en akkar (blekkspurt) på kroken faktisk og syntes det ble en morsom avslutning på den dårlige fiskingen vår denne gangen. Stakkars pokalsiri...hun må vente enda ett år før pokalen kanskje er hennes igjen. Alle gode ting er nok ikke alltid tre selvom vi likevel hadde en konge helg. Gode folk, humor, god mat,bryggedans, konsert, fint vær og fisking i mange timer på søndagen, solbrente tryner, årets beste fiskemiddag og kortspill veier jo opp en litt dårlig fiskekonkurranse. Jeg gleder meg allerede til neste år!! At jeg ikke fikk pokal for størst TOSK i år kan jeg ikke forstå da men ;)