Fortsettelse - mer fra afrikaturen=)

Nå er jeg hjemme igjen etter 3 utrolige uker i Kenya og Tanzania. Om jeg var klar for å dra hjem igjen? eh NO! Jeg følte reisen så vidt hadde begynt og kunne godt ha reist rundt noen uker til, minst! Vi har opplevd så mye forskjellig og har virkelig fått innblikk i kulturen der nede. Jeg begynte faktisk å venne meg til det også. Der nede har man gooood tid. Ting tar tid! Men det er jo det som er så sjarmerende med kulturen syns nå jeg. Alt er hakuna matata(ingen problem), og "pole pole, no rush in africa" er en setning du hører mer enn en gang. Rettere sagt hører du hvertfall pole pole minst 50 ganger daglig! =) De syns nok vi nordmenn er litt mer stressa av natur og det skal man da ikke se bort i fra at stemmer. Likevel er det jo greit at taxien kommer til avtalt tid, at man ikke må vente i 2 timer på maten man har bestillt osv. Det er en grunn til at man må møte opp på flyplassen 3 timer før avreise der nede for å si det sånn. Hvordan ellers kunne afrikanerne rukket flyet? =)

Jeg ga fort opp bloggingen på turen ettersom det aldri var dekning til å sende den da jeg skrev, og antageligvis kostet det nok en del å blogge med mobilen der i fra også. Men jeg tenkte jeg kunne fortsette litt fra forrige blogg. Da jeg blogget på vei ned til Masai Mara hadde vi jo en punktering. Det gikk en del ekstra tid på å kjøre innom flere bensinstasjoner for å fikse lufttrykket i hjulene osv. Vi tenkte med oss selv at det kanskje var greit at vi punkterte før vi kom til parken. Da fikk de jo sjekket hjulene på forhånd, og tenk så kjipt det hadde vært å punktert mitt i villmarken! Men da skal jeg si deg at vi var lykkelig uvitende om hva som ventet oss senere.


Det siste stykket inn til campen var veldig humpete. Det lå steiner over alt i veien og det så nesten ut som det ikke pleide å ferdres så mye biler der. Vi ble bare mer spendt på hva som ventet oss når vi kom frem. Etter nesten 7 timers kjøretur (isteden for 5 som det skulle ta) var vi vel fremme i campen. Her ble vi møtt av en masai og noen andre menn som antageligvis jobbet der. Campen lå mellom tett bevokste trær og det så veldig koselig ut. Men hvor var alle de andre turistene?? Det viste seg at det bare var oss 4 jentene som skulle være der. Var det nå vi skulle begynne å bli skeptiske? Jaja, tenkte jeg. Det er jo luksus å ha området for seg selv. Fordelene var at vi kunne få mat akkurat når det passet oss og kanskje litt ekstra service? Masaien på området var dag- og nattevakt. Han gikk rundt med spyd og lommelykt om natten for å holde de ville dyrene på avstand.

For de som ikke vet så mye om masaier så er det en stamme det finnes mye av i Kenya og Tanzania. De kler seg i fargerike kapper(røde, lilla..) og bor i jordhytter som lages av kumøkk. De er også overbevist om at alle kuer i hele verden tilhører dem. Jo flere kuer en Masai har, jo rikere er han. Masaiene er stolte av tradisjonene sine og velger å leve slik selvom flere av de faktisk har råd til å leve bedre. De er alle veldig tynne og spinkle. Smykker er tegn på skjønnhet. Derfor har de smykker fra både ørene og rundt halsen. Masaien på campen ble vår favoritt Masai. Han kunne nesten ikke engelsk, men var en kløpper i mimeleken og demonstrerte mange ulike dyr for oss. Om vi burde følt oss så mye tryggere av en vakt med lommelykt og spyd når det gikk både hyener og leoparder forbi teltet vårt om natten, er jeg ikke så sikker på;)

En masai i det fjerne

Campen

Ettersom vi kom frem til campen senere enn vi skulle ble vi ganske utålmodige på å komme oss ut i parken. Etter en god lunsj kunne vi endelig sette oss i bilen og gjøre klar kameraene. Da vi kom ut i villmarken var all utålmodighet og lang venting glemt. Vi så utrolig mange dyr og de eneste dyrene vi savnet å se dennedagen var leoparden, geparden og neshornet. Vi fikk også med oss strutsenes parringsrituale, noe som guiden vår fortalte at var ganske sjelden å se. Det var utrolig kult å se stutsene som danset og vite at dette var i virkeligheten, ikke et TV program ;)

Neste dag var vi ute i parken til kl 09:00. Guiden vår lovte oss morgensafari den siste dagen før vi skulle dra tilbake til Nairobi. Vi så igjen mange dyr og jeg ble faktisk ganske fort lei av å se elefanter, men jeg delte gleden med Therese. Hun hadde aldri sett elefanter før og ble så glad da vi så dem=) Det gikk dessverre ikke lang tid før vi til vår stoore overraskelse punkterte. Denne dagen var også sjefen for campen med på safarien. Han og guiden gikk ut av bilen og ba oss holde utkikk etter løver. Vi var trofaste og kikket for harde livet imens de byttet dekk. Vi ville gjerne komme ut av bilen vi også, men det fikk vi ikke lov til. Her var sikkerheten meget viktig!! Guiden ville ta med oss for å se etter flere dyr før de måtte fikse lufttrykket i dekket. Vi så 20 talls med sjiraffer, løver og mye mer. Etter en god stund måtte vi ut av parken for å fikse dekket. Vi ble dumpet av ved en landevei for å spise lunsj imens guiden og sjefen kjørte av gårde til nærmerste punkteringssjasjon. Det var VARMT og her ble vi sittende i minst en time. En imposliten masai dame la merke til oss og ville da selvfølgelig gjøre buisness. Hun prøvde å selge oss smykker og diverse. Vi forklarte henne at vi ikke hadde penger og da snakket vi jo faktisk sant også. Hva skulle vi med penger uti ødemarken? Men ordet "No money" ville ikke fordøyes hos denne masaien. Hun fortsatte å prute med seg selv. Jeg tok hendene i lommene og dro de ut for å vise at jeg ikke hadde penger. Hun fortsatte og ville gjerne bytte skoene mine mot et smykke. Etter en laaang stund ga hun opp. De er ganske gode på forhandlinger der ute. Et av triksene deres er "take a picture" og hvis du er så dum at du gjør det, sier de: "5 dollars" =)

Anita snek seg likevel ut av bilen for å ta et bilde





Anyways, vi kom oss da til slutt inn i parken igjen. Guiden beklagte så mye og vi svarte "it's okey". Men vi hadde heller ikke trodd at vi skulle punktere flere ganger heller. Det ble faktisk 6 punkteringer den dagen! Vi ble til slutt stående midt i villmarken med bare to hjul. De bakerste hjulene var helt kaputt, mens de fremme hadde lite luft. Bilen holdt på å tippe over et par ganger, sladet av veien nesten osv. Så stod vi nå der da og ventet på hjelp. For radaren som alle safaribilene er utstyrt med virket selvfølgelig ikke. Guiden hadde heldigvis med seg mobilen sin og ringte i vei. Som jeg har sagt tidligere tar ting tid der nede så vi ventet ganske lenge på hjelp. Det hjalp kanskje ikke at vi var laaangt inne i parken heller ;) Det ble mørkt og vi brukte tiden til å spille kort, og hadde det riktig så koselig. En stor elefant passerte rett ved bilen og vi hører guiden sier "OOHOh" samtidig som han prøver å rygge på to hjul. Men det gikk bra det.

Disse fantes det mange av utenfor parken :p




Da vi endelig ble hentet måtte bilen vår stå igjen. Guiden og flere menn dro ut igjen på natten for å prøve å fikse bilen slik at vi kunne få morgensafari, men den så vi aldri noe til. Isteden for å se alle dyrene som drikker av vannhullet og går på jakt om morgenen, så fikk vi den gleden av å gå tur med masaien og sjefen. De lærte oss om ulike typer dyrebæsj og tresorter. Akkurat da syntes vi ikke dette var så spennende. Det var da ikke dette vi betalte for!! Vi ventet og ventet og ventet på at guiden skulle komme med bilen slik at vi kunne dra hjem til nairobi igjen. Det ble en liten nedtur av en avslutning på turen dessverre, men dersom man ser bort i fra det så hadde vi en konge tur som vi sent vil glemme! Vi sa klart i fra om at vi var misfornøyde med den siste dagen, men det hjalp ikke så meget akkurat. Jeg føler selv at jeg i løpet av turen har blitt mye flinkere til å si ifra om ting og være litt strengere og gjøre krav på det jeg har krav på. En god lærdom for lille uskyldige og til tider alt for snille Marianne. Men ikke nå lenger ;) hehe




Alt i alt anbefaler jeg safari i Masai Mara på det sterkeste!!! Vi fikk senere på turen høre om andre som hadde punktert, men vi beholdt fortsatt rekorden :p
Jeg drar gjerne på safari igjen!!! =)=)